Kulturarven i norske folkeeventyr

Kulturarven som ligger i de norske folkeeventyrene har fått et løft de siste årene, blant annet gjennom filmer laget om Askeladden. Den første filmen “Askeladden i Dovregubbens Hall” kom i 2017, etterfulgt i 2019 av filmen “Askeladden i Soria Moria slott”

Det er flere ressurser på nett hvor man kan lese eventyr på norsk og lære mer om den norske kulturarven som ligger i folkeeventyrene våre. Her kan man for eksempel finne eventyret om Veslefrikk og historien om Reveenka. Og vi kan heller ikke glemme de klassiske eventyrene om Askeladden som er en viktig del av den norske kulturarven.

Eventyrene ble brukt for å forklare naturfenomener og ting som man i gamle dager ikke kunne forklare, og mange kunstnere hentet også inspirasjon fra eventyrene og naturen . Folkeeventyrene skrevet ned av Asbjørnsen og Moe ble for eksempel illustrert av Theodor Kittelsen, som tegnet troll med fjell og skoger som inspirasjon.

Eventyr i Norges land

Ønsker man å følge i sporene etter kunstnere og eventyrfortellere for å se hvor de hentet sin inspirasjon, får man et eget eventyr på reisen! Christian Skredsvig reiste til Paris og mottok priser for maleriene av den flotte naturen i Eggedal, hvor også Kittelsen hentet inspirasjon. Kittelsen har også laget en bildeserie fra Sørøstlandet, med motiver fra Jomfruland i skjærgården ved Kragerø.

Kunstnerne Tidemand og Gude hentet inspirasjon fra Sør-Norge, og har blant annet malt kjente motiver som “Brudeferd i Hardanger” og “Likferd på Sognefjorden”. Maleren August Cappelen har en rekke kjente villmarksmotiv kalt “Utdøende skog”, som viser Telemarks skoger og tjern.

For de som er mer interessert i musikk kan den historiske vandreruten i Jotunheimen anbefales. De dramatiske landskapene her skal ha inspirert bant annet komponistene Edvarg Grieg, og skribenten Henrik Ibsen, og gitt inspirasjon til et verk som ble en milepæl i begges karriere, nemlig Peer Gynt.